Norsk Senter for Prosjektledelse has moved

Norsk Senter for Prosjektledelse has moved to the new site Prosjekt Norge

Please update your bookmarks to the new address http://www.prosjektnorge.no/index.php?special=product&id=120/

Go to Prosjekt Norge

Close

Mot en agil tilnærming? - Agile metoder i ulike prosjektfaser, betydning for anvendelse og fokus

Dato:-
Forfatter:-
Faglig ansvarlig:-
Antall sider:-
Redaktør:-
Kilde:-

Sammendrag

Målet med rapporten er å gi bedriftene i Norsk Senter for Prosjektledelse (NSP) en kort innføring i hva som ligger til grunn for agile metoder og hva metodene sies å håndtere: Hvilke elementer fra agile metoder kan være overførbare og gi god effekt i organisasjoner som ikke opererer innenfor IT-industrien? Når er det hensiktsmessig å bruke agile metoder i mer tradisjonelle prosjekter? Og kan ulike metoder kombineres i de ulike prosjektfasene?

Agile metoder blir sett på som et viktig rammeverk for å ivareta uforutsigelighet i prosjekter og håndtere handlinger som ikke umiddelbart er repeterbare. Litteraturen innenfor produktutvikling har i flere tiår foreslått og beskrevet bestemte fremgangsmåter for hvordan prosjekter skal planlegges og forbedres, gjerne i form av standardisering og målemetoder i produktutvikling, men også ved hjelp av konkrete verktøy, teknikker og praksiser. Agile metoder synes å tilby en "ny" måte å tenke på i forhold til gjennomføring av prosjekter; som interaksjon mellom individer i og mellom organisasjoner, men også i hvordan man håndterer endringer raskt i prosjekter.

Det agile manifest, og derigjennom agile metoder ble formet som en reaksjon på metoder man i utgangspunktet oppfattet som trege og omfattende. Spesielt har man i det agile manifestet trukket på fire verdier; individer og interaksjon, fungerende program, samarbeid med kunden og det å svare på endringer. Ved å vektlegge disse verdiene skal man kunne legge til rette for en dynamisk prosess rundt etablering av spesifikasjoner og utvikling av systemer.

Fire typer miljøer har utkrystallisert seg som viktige bidragsytere til en forståelse av hva agile metoder er underveis i dette prosjektet; Programutvikling, IKT-konsulenter, Business consulting og Store prosjekteiere. Vi fant at jo lengre bort fra programutviklingsmiljøer man befant seg, jo mindre opptatt var man av prinsippene for agile metoder. I stedet har vi sett at fokuset forflyttes til hvilken betydning anvendelse av prinsippene har for selve resultatet og effekten av prosjektene. IKT-konsulentene var det miljøet som hadde gjort mest for å identifisere overførbare elementer fra agil programvareutvikling til prosjektledelsesprinsipper. For alle miljøene har entusiasten hatt stor betydning for hvorvidt hvilke(n) metode(r) som innføres i en virksomhet. I flere av bedriftene var innføring av, og hvordan en metode spres ofte oppstått på bakgrunn av en eller flere entusiaster.

Ved hjelp av empiriske eksempler fra forskjellige virksomheter har vi for det første funnet at det er mulig å kombinere ulike metoder i og mellom prosjektfaser. For det andre; det er mulig å overføre elementer fra agile metoder og kombinere disse med prosjekter som gjennomføres etter mer tradisjonell metodikk. Mer spesifikt handler det om kombinasjonsmodeller som gir god effekt der fokus er rettet mot korte leveransetider og god kommunikasjon mot kunden. Elementer som tyder på å være enkle å overføre er daglige stand- up møter, etablering av back- log på saker, demonstrere prosjektresultater i fellesareal og gjøre burn-down kart lett synlig.

Videre har vi avdekket tre konkrete dimensjoner på overførbarhet av agile metoder; 1) det er mulig å anvende helhetlig agil metodikk i gjennomføring av prosjekter og driftsoperasjoner innen andre fagområder enn IKT; 2) det er mulig å gjennomføre større prosjekter der deler av prosjektstrukturen gjennomføres etter tradisjonell metodikk, og andre deler gjennomføres smidig 3) det er mulig å anvende elementer fra smidige teknikker som supplement til tradisjonelle prosjektmetoder.